Gamlebyen i Rauma og Sammallahdenmäki, UNESCO i Finland

Her sitter jeg – på min yndlingscafe i Rauma, for tredje gang på to dager. Jeg er i Finland for å ta en titt på to av landets verdensarvsteder. Om du er fast leser av denne bloggen, vet du kanskje at jeg har satt meg en målsetning om å se mange verdensarvsteder, kanskje til og med alle sammen. Og jeg må si jeg morer meg storlig med denne selvpålagte lille utfordringen. Jeg oppdager stadig steder jeg sannsynligvis aldri ville funnet på å besøke ellers. Denne ukens oppdagelse var spesielt hyggelig.
Gamlebyen i Rauma
Litt under 3 timer fra Helsinki ligger Rauma. Her finner du to verdensarvsteder bare 18 kilometer fra hverandre. Det ene er den livlige, vakre gamlebyen Vanha Rauma. Den andre er gravfunnstedet Sammallahdenmäki.

Gamlebyen i Rauma

Vanha Rauma er en av Finlands eldste havner, og byen har fått verdensarvstatus på grunn av den meget godt bevarte tradisjonelle trebebyggelsen.
14569226840_8cf08f312f_z 14752694681_d31752911b_z

Byen ble bygget rundt et kloster, den nåværende Pyhän Ristin-kirken, innviet i 1512. Det er en vakker kirke, spesielt takmaleriene. I dag er kirken full av tenåringer opptatt med konfirmasjonsforberedelse.

Jeg setter meg for å se på – ved siden av en gråhåret eldre dame. Når jeg snur meg for å smile til henne… smiler hun ikke tilbake. Det viser seg at dette er en dame av malt bronse, utformet av den finske skulptøren Kerttu Horila. Her er det alltid noen i kirken.
14755848585_1b72b196a3_z

Senere, på Hauenguano-torget, ser jeg nok en av Horilas skulpturer: Rauma Girl sitter på en benk med håndvesken slengt tilfeldig ned ved siden av seg.
14569153510_68f168afbc_z

14775711113_b9462bfb7e_z

Gamlebyen i Rauma er full av trange brosteinsgater og fargerike gamle hus. Du kan nesten tro du har havnet i en filmkulisse, men neida. Dette er et levende nabolag – med små butikker, cafeer, kunstgallerier, hjem.


Tilfeldigvis har jeg havnet i Rauma på et interessant tidspunkt; det er Kniplingsuken. Dette håndverket har vært praktisert her siden midten av 1700-tallet og den siste uken av juli feirer byen med musikk og festivitas. Handelsmenn fra nær og fjernt har kommet til byen. Det selges ost fra Holland, is fra Italia, kaker og nøtter fra Marokko, karameller fra Storbritannia…

14752672721_bdeaf1512b_z

14775728183_9fc4a88099_z
Det gamle rådhuset og torget

På torget finner jeg raskt Café Sali, perfekt plassert. Det er sol, men bygningene omkring sørger for tilstrekkelig skygge til at jeg kan se dataskjermen. Tilfeldigvis lager de også kreative (og kjempegode) smørbrød og store salater helt etter dine spesifikasjoner.
14569157550_fed7557f0e_z

Så er det på tide å ta en titt på gravhaugene ved Sammallahdenmäki.

Bronsealderstedet Sammallahdenmäki

14569865597_352a6d22d6_z

Etter å ha svingt av fra hovedveien, mot Murtamo, kan det synes som om jeg er det eneste mennesket i verden. Jeg kjører forbi nedlagte møller og forlatte hus – sommerhus kanskje, de er i hvert fall tomme denne torsdagsettermiddagen. En trebro knirker faretruende når jeg kjører over.
14569677688_2bdca6611b_z14756338235_01e902ae95_z

Endelig ser jeg et skilt med det kjente verdensarvsymbolet. En kilometerlang grusvei ender på en parkeringsplass, eller egentlig mer en stor lysning i skogen. Ikke en bil, ikke et menneske. Litt skummelt, litt spennende.

Jeg begynner å gå nedover stien, deretter rundt et hjørne og videre, omringet av høye bartrær. Det ligner til forveksling området rundt hytta hjemme, et sted hvor jeg har gått utallige ganger, og ofte uten noen andre i nærheten. Likevel føles skogen annerledes her, mer urovekkende. Bare meg, noen fugler, sannsynligvis en elg eller to. Og kanskje en øksemorder… Fantasien får fritt spillerom. (Må nok ha sett for mye finsk fjernsynsteater i oppveksten.)
14756013412_265aa7b174_z

Men alt det er raskt glemt i det jeg ser den første gravhaugen. Det er mer enn 30 av dem; store og små, rotete og ryddige. Steinhauger egentlig – men mer enn 3000 år gamle; gravhauger fra bronsealderen. Vi vet ikke så mye mer om dem enn det.
14733307366_1c5bff68b2_z

Jeg undrer meg over de som holdt til her den gang. Hvordan kommuniserte de? Hvordan var språket deres? Hva hadde de på seg på varme sommerdager som denne? Klokka er 17 og det er fremdeles godt over 30 grader. Varmen må ha vært litt mer behagelig her den gangen, med lett sjøbris kanskje. For 3000 år siden lå Sammallahdenmäki ved kysten. I tidens løp har landskapet hevet seg, og denne skogen er nå 15 kilometer inn i landet.

Sammallahdenmäki er forbundet med soltilbedelse. Hvordan kom det til uttrykk? Hadde de ritualer? Bønner? Messer og sanger?

Tilbake i nåtiden er jeg nok en gang slått av stillheten. Nå kan jeg ikke engang høre så mye som det minste fuglekvitter. Gjennom løvverket ser jeg parkeringsplassen i det fjerne. Min lille leie-Citroën står fremdeles helt alene, som om den ikke hører til. Jeg føler meg litt som en inntrenger her selv.
14569621970_83d0f9c13b_z

Så snart jeg er tilbake på asfaltert vei, møter jeg på en mor og fem barn som sykler forbi. Fra et av de tilsynelatende forlatte husene stiger det nå røyk opp fra pipa (skjønt man kan spørre seg hvorfor, i denne varmen). To hester og en sau gresser fredelig på et jorde. De gidder knapt å se opp når jeg stopper for å ta et bilde. Noen gutter kjører forbi med foten fast og bestemt på gasspedalen. Trebroen knirker igjen, men jeg kommer meg helskinnet over.

14788735772_e060b1ffa4_z

Tilbake i Rauma

Om kvelden er jeg nok en gang på Cafe Sali. De serverer ikke middag, så kveldens måltid blir en vegetarwrap og iskaffe. Jeg skriver og ser ut på torget. Folk er ute og koser seg på pubene langs torget. De er relativt stille av seg.

14755831815_99ef1824e7_z

I det solen går ned – ved 23-tiden – rusler jeg på nytt rundt i denne søte, rare byen. Det er en helt spesiell atmosfære her i brosteinssmugene. De eldgamle trehusene malt i sterke farger – koboltblått, kirsebærrødt, mosegrønt, okergult – synes mer duse nå i skumringen.
14752720111_7307d3bd87_z

 

En dame på sykkel farer forbi. To gutter, også på sykler, ler og jager etter hverandre. Jeg går ned en gate, så en til. Alt er stille her. Dette ville være en super setting for en krimroman. Har noen faktisk skrevet en thriller satt i Rauma? Hvis ikke kaster jeg hermed ut ideen. Jeg skulle gjort det selv, om bare døgnet hadde 36 timer.

14755829725_5650c69773_z

 

unesco logo

Gamlebyen i Rauma og bronsealderstedet Sammallahdenmäki er begge på UNESCOs vedensarvliste.
Her er flere verdensarvsteder vi har besøkt rundt om i verden.

Tags:

No comments yet.

Leave a Reply

css.php