rescue animals at Inverdoorn
Landskapet i Klein Karoo

I løpet av et impromptu besøk i Kappstaden for å treffe Ingrid, min venn fra barneskolen, hadde vi tid til mye mer enn en kopp kaffe. Ingrid hadde faktisk vært her noen uker allerede. Jeg hadde seks dager. Seks dager, uten å være døgnvill (en av mange fordeler med Afrika) er jo et hav av tid.

‘Hva med safari?’ foreslår Ingrid en dag vi slenger ved bassenget på vandrerhjemmet. (Ja, du leste riktig: et vandrerhjem med svømmebasseng – Ashanti, i tilfelle du vil vite det).

Til tross for at jeg har vært i Sør-Afrika mange ganger har jeg ennå ikke vært på safari. Det ville føles litt urettferdig å gjøre det uten barna, begge ekstrem-dyreelskere.

‘Noen timer herfra er det et rehabiliteringssenter for geparder. Vi kunne ta en dagtur bare….’

Et par timers safari, altså. Ikke en ordentlig safari. Og omplasseringsdyr. Jeg lar meg overtale.

Når minibussen tar oss med ut av byen neste morgen, har vi tid til nok en gang å beundre det usedvanlig vakre landskapet rundt Kappstaden i morgenlyset. Deretter drar vi innover i landet langs den fineste veien, over Mount Wellington mot Ceres. Vi kjører litt for nært stupet for min smak, merker at jeg holder pusten litt vel ofte. Jeg foretrekker absolutt å være bak rattet selv. Ingrid bryr seg ikke, hun sover som et barn.

Drøye to timer etter at vi har forlatt Kappstaden er vi på Inverdoorn Game Reserve. Alle de fem store er her – neshorn, løve, bøffel, elefant og leopard. Navnet kommer av at dette er de dyrene som er vanskeligst å jakte på, og derfor spesielt populære blant trofejegere.

I tre timer leter vi etter – og finner – sebraer, giraffer, struts, ulike arter av antiloper, flodhester, neshorn, elefanter og løver. Vi er i Klein Karoo, semi-ørkenlandskap: tørt, støvete, ufruktbart ved første øyekast. Men det er det ikke. Lille Karoo er fullt av liv.

Eugene heter guiden vår. Han er et vandrende leksikon om alt som har med dyrene her å gjøre. Eneste problemet er at Eugene snakker lavt. Veldig lavt. Jeg holder meg nær, vil ikke gå glipp av noe.

løve

Vi holder oss strengt til regelen om alltid å være minst 50 meter unna løvene. Dette er mplasseringsløver som dovner seg under trær i formiddagssolen. Hannen er reddet fra såkalt ‘canned hunting’, hvor løver blir holdt fanget på et lite inngjerdet område så trofejegerne lettere kan fange og drepe dem. Avskyelig! Og feigt!

animal preservation

Vi møter flokker av sebra og noen ivrige strutser. Vi stopper og hilser på to elefanter som vandrer rundt. Den største av disse har vært filmstjerne og den lille var i ferd med å bli det. Kult? Nei. I motsetning til mennesker drømmer ikke elefanter om et liv i rampelyset. Det medfører altfor liten tumleplass. Heldigvis har disse to unnsluppet den skjebnen.

elefant

Vi lærer om neshornene. De holder seg i krattet i dag, såvidt synlige på avstand. Dette er omplasseringsneshorn. Dyrene ser solide og hardføre ut. Det er de også, på en måte. De har overlevd i tusener av år. Men de har lite å stille opp med overfor menneskers ondskap. Altfor mange blir myrdet av krypskyttere på grunn av hornet. Her er hva Inverdoorn sier om dette:

The fight against rhino-poaching must be fought on at least three levels. Firstly, on the ground: fighting and trying to find solutions to protect and save the rhinos. Secondly, in court: prosecuting poachers; and thirdly, in Asia, where the demand is concentrated, educating and dissuading people from using horn in traditional remedies.

På Inverdoorn benytter de noe de kaller RhinoProtect behandling: et ikke-dødelig fargestoff med barium sprøytes inn i hornet, i håp om at det skal få krypskytterne til å forandre mening. Det skader ikke dyrene, men forårsaker oppkast og diaré hos mennesker som på død og liv skal ha i seg oppmalt neshorn-horn av ulike årsaker.

Litt senere forlater vi safarikjøretøyet og går på leting etter giraffer. De vakre, grasiøse dyrene lar oss få vandre fritt blant dem.

giraff

Western Cape Cheetah Conservation

Hovedårsaken til at vi har valgt Inverdoorn for denne mini-safarien er det raskeste dyret på landjorda. Redning og rehabilitering av geparder er pesialiteten her. Fjorten geparder bor her. Omplasseringsgeparder.

Som neshornene er også gepardene truet. I dag er det kun 6 000 av de på verdensbasis. Så hva er problemet? Det kommer ikke som noen overraskelse at det er meg. Og deg. Alle oss tobente vesener. Geparder trenger plass. Det gjør vi også. Og siden vi har våpen, vinner vi. Det betyr at gepardene blir tvunget til å bo på et mye mindre område enn hva som er naturlig for dem. Det igjen medfører innavl. 25 % av alle geparder er født med genetiske feil.

Et annet problem for gepardene er nettopp våpnene. Bønder skyter geparder fordi de anser de for å være en trussel mot gårdsdyrene. Et tredje problem med oss mennesker – og det mest usmakelige, synes jeg – er mote. Pelsmote. Det begynte visst med Jackie O.

leopard

Praktisk informasjon

  • Et dagbesøk på Inverdoorn koster 1190 rand og inkluderer lunsj
  • Inverdoorn er ca. 2 – 21/2 timer fra Kappstaden. De kan ordne transport frem og tilbake til Kappstaden om du ønsker – eller du kan kjøre selv. Vi lot vandrerhjemmet ordne alt for oss.
  • Det er mulig å overnatte. Det er faktisk å anbefale, siden du da kan bli med på safari tidlig om morgenen og komme enda nærmere dyrene. Priser på overnatting: fra 1670 rand, inkl. frokost, middag og safari.
  • Det er som regel ganske store rabatter om vinteren (mai – september)
  • Mer informasjon får du på http://www.inverdoorn.com/

Disclosure? Nix, alt for egen regning denne gangen, både på Inverdoorn og i Kappstaden.