Hjuldamper på Mississippi – og litt om 1812-krigen

Mississippi paddlewheeling
En dag vi rusler langs elvebredden i New Orleans, oppdager vi Creole Queen. Hun er i ferd med å seile ned elven. Vil vi bli med? Nå eller aldri…

On the Mississippi

Vi hopper ombord så klart. Det ville ikke føles riktig å være i New Orleans uten å ta en båttur på mektige Mississippi i en av de berømte hjuldamperne.

On the Mississippi

Underveis forteller kapteinen om byens historie, landemerker langs elven, skip som passerer (jeg vet nå at skip som er malt oransje er lastet med farlig gods), gamle dager når dampbåter var hvordan man kom seg rundt, og selvfølgelig orkanen Katrina. Selv i dag, syv år etterpå, er det mye igjen å gjøre. Skadene er fremdeles svært synlige.

Slaget om New Orleans – og en plantasje

On the Mississippi

Det viser seg at vi har meldt oss på krigen. 1812-krigen, ikke desto mindre.

I det vi går fra borde, ser vi en liten plantasje; dette er Malus-Beauregardhuset. Vi er på slagmarken ved Chalmette, i Jean Lafitte National Historical Park and Preserve, hvor Slaget om New Orleans fant sted i 1815. Dette var det avsluttende slaget i 1912-krigen.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men når jeg hører 1812-krigen tenker jeg på Napoleon og hans hær som inntar Moskva, den brente jords taktikk, Tchaikovskys 1812-ouverture, kort og godt: Europa.

Dette er en annen 1812-krig (selv om Storbritannia var sentral i begge) – en krig mellom Storbritannia og USA, av noen ansett som statenes andre uavhengighetskrig. Noe av hensikten var vel også å løse saker som fremdeles hang etter krigen 40 år tidligere.

Amerikanerne erklærte krig av en rekke årsaker: én var britiske handelsrestriksjoner. Ironisk nok var disse restriksjonene avsluttet to dager før krigen brøt ut; det var bare det at amerikanerne ikke hadde fått nyheten ennå. Sånn var det den gang. En annen årsak var at britene støttet indianere i deres kamp mot amerikansk utvidelsestrang. Storbritannia krevde faktisk en egen indianerstat i Midtvesten, fra Ohio til Wisconsin. Interessant å tenke seg hvordan saker og ting ville ha sett ut om det hadde skjedd…

Som vi alle vet, skjedde det ikke. Krigen ble avsluttet med Ghent-traktaten, undertegnet i desember 1814, en måned før dette avsluttende slaget. Merkelig? Vel, en traktat er ikke verdt mye før den er ratifisert av alle parter, og amerikanerne ratifiserte den i februar 1815.

Det er selvsagt mye mer å si om denne krigen enn dette ufullstendige resyméet. Men dette er en reiseblogg, ikke en historiebok.

On the Mississippi
Der jeg vandrer rundt slagstedet er det vanskelig å forestille seg – som det ofte er – at denne grønne, fredelige engen har vært åsted for mord og blodsutgytelse. Samme som i Flandern: det er svært vanskelig å se for seg valmueåkrene dynket i blod.

Det er en våt og kald dag, så vi er glade for å kunne komme inn i varmen hos Creole Queen. Tilbake i havnen ser vi denne damen:

On the Mississippi

Jeg kunne tenke meg å ta en lengre båttur langs Mississippi og dette ser ut til å være damen å gjøre det med. American Queen seiler hele veien til Chattanooga, Vicksburg, Paducah, Memphis, St Louis, St Paul, Pittsburgh… alle slags eksotiske steder, noen av dem har jeg ikke engang hørt om. Jeg ser for meg damer I lange, hvite kjoler, poker i salongen, en yngre Mel Gibson…

Praktiske opplysninger

  • I New Orleans er det to hjuldampere som farter opp og ned Mississippielven: Natchez og Creole Queen. Hvis du er i French Quarter er det bare å gå mot elven, så ser du den ene eller den andre.
  • Natchez tilbyr utflukter rundt i havneområdet og Creole Queen går til slagstedet. Begge tilbyr middagscruise med jazz.
  • En tur på Creole Queen koster 25/13 dollar for voksne/barn under 12 – og varer i om lag tre timer. Det er mulig å kjøpe mat om bord (veldig billig buffet med lokale retter)

Disclosure: New Orleans turistkontor var vårt vertskap i byen. Som vanlig har vi full frihet til å skrive om det vi vil.

Tags:

No comments yet.

Leave a Reply

css.php