Messelgruven: Idas vugge, vår vugge

Messel Pit fossils

Grube Messel
Betreten bergbehördlich verboten
Lebensgefahr

Adgang forbudt, livsfare, står det på dette gule skiltet. Gult for fare. Porten fører til Messelgruven, et oljeskiferbrudd og verdens mest fruktbare funnsted for fossiler. Den er låst og om det ikke akkurat er piggtråd på toppen, frister det ikke akkurat å klatre over. Du kan med andre ord ikke unngå å få med deg meldingen her: Hold deg unna. Heldigvis for meg er jeg sammen med geolog Yvonne Roeper. Hun har nøkkel til porten.

Det er viktig at man ikke går inn i Messelgruven på egen hånd uansett hvor fristende det måtte være. Her går det rever og villsvin og andre skogsdyr. De er riktignok skye – Yvonne har bare møtt på en rev en gang. Villsvin kan kanskje være farlige, men de glatte stiene her er farligere. Her er det fallrisiko.

Flere enn 40 000 fossiler er så langt funnet i Messelgruven. Jeg er barnslig henrykt over å være her. Det er nemlig her Ida ble funnet. Husker du henne? En 47 millioner år gammel Darwinius masillae? Vår stammor?

Helt siden jeg først så Ida på Naturhistorisk museum for seks år siden har jeg hatt lyst til å se hvor hun ble funnet, hvor hun vandret omkring, og hvor hun falt i døden, stakkar liten.
5059787208_9bc8bb311f_z
Ida på Naturhistorisk museum: etter å ha vært skjult i oljeskifer i 47 millioner år er hun nå bevart i harpiks.

Jeg vil ut med en gang, men Yvonne ber meg vente litt. Først må jeg se museet. Men hun forstår at jeg er utålmodig, så vi tar en rask titt på utkikksplattformen hvor vi kan se skiferbruddet ovenfra.

Herfra ser det ut som.. vel, akkurat det det er: et hull i bakken. Et stort hull riktignok – 1 km i diameter – men et hull altså. Om du (eller dvs. jeg) ønsker å gå en tur i dette hullet vil det være svært fordelaktig å vite litt om det. Det ser for øvrig ut til å være en stadig gjentakende erkjennelse her på min tyske tidsreise.
21602605805_bb4cf4acb4_z

Museet viser utvikling av gruven. Den ble formet ved et vulkanutbrudd, som dannet en såkalt maar, eller eksplosjonskrater. Messelgruven ble oppdaget på 1800-tallet, men på den tiden var man nok mest opptatt av gruvedriftpotensialet.

Gruven ble nedlagt i 1970 og det forelå planer om å gjøre hele området til en søppelfylling. Skrekk og gru! Heldigvis kom det kraftige protester fra publikum, og planene ble skrinlagt. I 1995 ble Messelgruven innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.

På museet kan du se en kort film tatt av en pilot som flyr over et tilsvarende vulkanutbrudd i Ukinrek i Alaska i 1977. Du kan også se fossiler såklart. Og det er en artig virtuell borehullssak (litt som på tivoli) hvor du går inn i et rundt kammer og blir tatt med dypt ned i jorda.
The Messel Pit

Endelig – endelig – går Yvonne og jeg ned i det 60 meter dype krateret. Det er litt som å gå i urskogen. Jeg hører frosker som kvekker.

Forfedrene deres streifet omkring her for millioner av år siden. Sammen med flaggermus, fugler og slanger. Og, enda mer spennende, synes jeg, pattedyr: aper, tapirer, maurslukere, lemurer og hester. Noen av dem utviklet seg til dagens pattedyr, andre var feilslåtte eksperimenter i evolusjonshistorien, som for eksempel Ailuravus macrurus. Den så ut som et stort ekorn, om lag en meter lang.

Jeg ser et helt annet Europa tegne seg her i Messelgruven: et kontinent med regnskog, vulkanske innsjøer og et varmere klima. Det høye karbondioksidnivået gjorde at temperaturen var mye høyere den gangen.

Yvonne viser meg en tapir-modell. Det vil si, det er det jeg tror. Faktisk er det en miniatyrhest, 50 cm høy. Mindre enn en Falabella, til og med.

21794307811_58b3e08e04_z

Langs veien går vi forbi en metallutgave av det største fossilet som er funnet her: en 4 meter lang krokodille.
21794215141_cce6824179_z

De godt bevarte fossilene finner man i oljeskifer: sort, porøs stein, skapt av søle og råtnende planter og dyr. Skiferen er myk nok til at jeg kan ta fra hverandre lagene med bare neglene. På en side ser jeg omrisset av et blad, hver minste detalj.

Mageinnhold har man funnet også. Her er det et vell av informasjon om livet i begynnelsen av tiden. Pattedyrenes tid.
21785284125_12b67fd480_z
Oljeskifer

Ida ble funnet tidlig på 80-tallet av en privatperson. Amatører har ikke tillatelse til å grave i Messelgruven, men det er gitt amnesti for fossiler som ble funnet før verdensarvstatusen i 1995.
Og dermed ble den lille Darwinius Massilae’en solgt til Universitetet i Oslo v/Jørn Hurum, som kalte henne opp etter sin datter, Ida.

Først trodde man at man endelig hadde funnet Missing Link, den fossile overgangsformen mellom mennesker og andre pattedyr. Ida er ikke det manglende mellomleddet. Hun er mer som en kusine, forteller Yvonne.

Men hvem vet hva annet som hviler fredelig her i krateret og bare venter på å bli oppdaget. I Messelgruven finner man nye fossiler nesten hver dag.

Messelgruven – praktisk info

  • Messelgruven er om lag 35 km fra Frankfurt. Det er enklest å komme seg hit med bil.
  • Darmstadt er en kort sykkeltur unna, ca. 10 km.
  • Besøkssentret er åpent 10 – 17 hver dag, med unntak at noen helligdager.
  • Inngangspenger: 10 € for voksne. Det gis familierabatt (gratis for barn under 7 år).

La fossilene ta deg med tilbake til Morgenrødens tid

  • Guidede turer er tilgjengelige. De foregår hovedsaklig på tysk, men engelsk er mulig å få til også.
    • Schnuppertours (smakebit-turer) varer en time. Her blir du tatt med deler av veien inn i krateret. 1. november – 20. mars er det daglige turer kl. 1200 hver dag, og en tur kl. 1400 i tillegg i helgene. I perioden mellom 20. mars og 1. november er det oftere turer. Det er begrensede plasser, så husk å reservere plass på forhånd. Turene koster 7 €/person (gratis for barn under 7 år). Jeg liker den poetiske beskrivelsen av denne turen: Berühren Sie den Ölschiefer und versetzen Sie sich zurück beim Anblick der Fossilien in die lang vergangene Zeit des Eozäns, die Zeit der Morgenröte.
    • Grubenwanderungen (gruvevandringer) varer to timer, tar deg med til kraterets sentrum og koster 9 €/person (gratis for barn under 7 år).

    unesco logo

    Messelgruven er på UNESCOs verdensarvliste. Her er de andre verdensarvstedene jeg har besøkt rundt om i verden.

     

    Disclosure: På denne reisen gjennom tysk historie var jeg invitert av UNESCO Tyskland og Tysklands nasjonale turistkontor. Hva jeg skriver er som vanlig helt og holdent opp til meg. Ellers er det jo ingen vits.

Tags:

No comments yet.

Leave a Reply

css.php